fis

Norsk

Substantiv

fis m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. utslipp av tarmgasser fra anus

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fis	fisen	fisar	fisane	(Nynorsk)
en fis	fisen	fiser	fisene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• fjert
• fis

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: fart en(en)

svensk: fis sv(sv), fis sv(sv) tysk: Furz de(de)

Fransk

Uttale

• IPA: /fi/
• SAMPA: /fi/

Homonymer

• fi
• fie, fient → se fier
• phi
• fit, fît → se faire

Verb

fis

1. Første og andre person, entall indikativ perfektiv preteritum av faire.