fjes

Norsk

Substantiv

fjes n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. framsida av hodet, med øyer, nese og munn

   Du burde vaske deg i fjeset.

2. uttrykk, eller grimase i (1)

   Ikke lag så stygge fjes.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et fjes	fjeset	fjes	fjesene	(Bokmål/Riksmål)
et fjes	fjeset	fjes	fjesa	(Bokmål)
eit fjes	fjeset	fjes	fjesa	(Nynorsk)
			fjesi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

ansikt, andlet, tryne

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: face en(en) fransk: visage fr(fr) m polsk: twarz pl(pl) f

tysk: Gesicht de(de) n

Etymologi

Fra engelsk face.