flokk

Norsk

Substantiv

flokk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Gruppe av dyr

   Lederen i flokken var en gammel hannulv med avbitt venstre øre.

2. Gruppe av mennesker

   Vi er kun en liten flokk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein flokk	flokken	flokkar	flokkane	(Nynorsk)
en flokk	flokken	flokker	flokkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

dyreflokk

dansk: flok da(da) m engelsk: (ulver, hunder) pack en(en) c, (gjess) flock en(en) c gaggle en(en) c, (buskap) herd en(en) c, (fisk, hval) school en(en) c shoal en(en) c, (løver) pride en(en) c, (kråkeflokk) murder en(en) c

svensk: flock sv(sv) c

menneskeflokk

dansk: flok da(da) m engelsk: flock en(en) c

svensk: flock sv(sv) c