forære
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
forære (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gi
- Bekken har meg vann forært,
men selv jeg må nok ta det.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Bekken har meg vann forært,
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å forære, foræra | forærer | forærte | har forært | forær, forære, foræra | forærande | forærast | (nynorsk) |
| å forære | forærer | forærte | har forært | forær | forærende | foræres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
gi — se gi