forhold

Norsk

Substantiv

forhold n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Status eller kvalitet for noe, omstendighet

   Værforholdene var elendige.

2. Sammenheng mellom noe, kvantiativt forhold

   Forholdet mellom saft og vann er 1 til 4.

   Forholdet mellom produksjon og etterspørsel.

3. Hvordan det er mellom to parter i en sak, særlig mellom mennesker, følelsesmessig eller ved romantiske eller seksuelle forbindelser

   Jeg har et dårlig forhold til familien.

   De fikk et forhold til hverandre.

4. i forhold til – sammenlignet med

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et forhold	forholdet	forhold	forholdene	(Bokmål/Riksmål)
et forhold	forholdet	forhold	forholda	(Bokmål)
eit forhold	forholdet	forhold	forholda	(Nynorsk)
			forholdi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• forholde, forholde seg til
• forholdsvis

Oversettelser

Omstendighet

engelsk: condition en(en), circumstance en(en) esperanto: kondiĉo eo(eo) interlingua: condition ia(ia)

spansk: condición es(es) f svensk: förhållande sv(sv) n

hvordan det er mellom to parter i en sak; følelsesmessig, romantisk eller seksuelt forhold

engelsk: relation en(en), relationship en(en)

svensk: förhållande sv(sv) n

Kvantiativt forhold, sammenheng

svensk: förhållande sv(sv) n