forhold

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forhold n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Status eller kvalitet for noe, omstendighet
    Værforholdene var elendige.
  2. Sammenheng mellom noe, kvantiativt forhold
    Forholdet mellom saft og vann er 1 til 4.
    Forholdet mellom produksjon og etterspørsel.
  3. Hvordan det er mellom to parter i en sak, særlig mellom mennesker, følelsesmessig eller ved romantiske eller seksuelle forbindelser
    Jeg har et dårlig forhold til familien.
    De fikk et forhold til hverandre.
  4. i forhold til – sammenlignet med

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et forhold forholdet forhold forholdene (Bokmål/Riksmål)
et forhold forholdet forhold forholda (Bokmål)
eit forhold forholdet forhold forholda (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser