forkjørsrett

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forkjørsrett m (bokmål), c (riksmål)

  1. (trafikk) retten til å passere før trafikanter som har vikeplikt; gjelder for fører av kjøretøy som kommer fra høyre (i de tilfeller høyreregelen gjelder) eller som kjører på en forkjørsvei

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) forkjørsrett forkjørsretten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]