forsake
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
forsake (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- være uten; avstå fra
- Jeg måtte nok forsake all moro da jeg ble alenemor, det var aldri mulig å ta seg fri.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å forsake | forsakar | forsaka | har forsaka | forsake / forsaka / forsak | forsakande | (Nynorsk) | |
| å forsake | forsaker | forsaka | har forsaka | forsak | forsakende | (Bokmål) | |
| å forsake | forsaker | forsaket | har forsaket | forsak | forsakende | (Bokmål/Riksmål) | |
[rediger] Andre former
forsage (bokmål / riksmål)
[rediger] Faste uttrykk
- å forsake djevelen
[rediger] Oversettelser
- Engelsk: forsake
- Svensk: försaka
[rediger] Etymologi
Fra middelnedertysk
[rediger] Beslekta ord
[rediger] Engelsk
[rediger] Verb
to forsake (tredje person entall presens forsakes, presens partisipp forsaking, preteritum forsook, perfektum partisipp forsaken)
- forsake
[rediger] Uttale
- IPA: /'foɻseɪk/
