forsake
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Verb [rediger]
forsake (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- være uten; avstå fra
- Jeg måtte nok forsake all moro da jeg ble alenemor, det var aldri mulig å ta seg fri.
Etymologi [rediger]
Fra middelnedertysk
Andre former [rediger]
- forsage (Bokmål/Riksmål)
Faste uttrykk [rediger]
- å forsake djevelen
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å forsake | forsakar | forsaka | har forsaka | forsake / forsaka / forsak | forsakande | (Nynorsk) | |
| å forsake | forsaker | forsaka | har forsaka | forsak | forsakende | (Bokmål) | |
| å forsake | forsaker | forsaket | har forsaket | forsak | forsakende | (Bokmål/Riksmål) | |
Oversettelser [rediger]
- Engelsk: forsake
- Svensk: försaka
Beslekta ord [rediger]
Engelsk [rediger]
Verb [rediger]
to forsake (tredje person entall presens forsakes, presens partisipp forsaking, preteritum forsook, perfektum partisipp forsaken)
- forsake
Uttale [rediger]
- IPA: /'foɻseɪk/
