forsake

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Verb 1.1.1 Grammatikk 1.1.2 Andre former 1.1.3 Faste uttrykk 1.1.4 Oversettelser 1.1.5 Etymologi 1.1.6 Beslekta ord 2 Engelsk 2.1 Verb 2.1.1 Uttale

[rediger] Norsk

[rediger] Verb

forsake

1. være uten; avstå fra

   Jeg måtte nok forsake all moro dra jeg ble alenemor, det var aldri mulig å ta seg fri.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum
å forsake	forsaker	forsaka	har forsaka	(bokmål)
å forsake	forsaker	forsaket	har forsaket	(bokmål/riksmål)
å forsake/forsaka	forsakar	forsaka	har forsaka	(nynorsk)

[rediger] Andre former

forsage (bokmål / riksmål)

[rediger] Faste uttrykk

• å forsake djevelen

[rediger] Oversettelser

• Engelsk: forsake
• Svensk: försaka

[rediger] Etymologi

Fra middelnedertysk

[rediger] Beslekta ord

forsakelse

[rediger] Engelsk

[rediger] Verb

to forsake (tredje person entall presens forsakes, presens partisipp forsaking, preteritum forsook, perfektum partisipp forsaken)

1. forsake

[rediger] Uttale

• IPA: /'foɻseɪk/