forsake

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Verb

forsake (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. være uten; avstå fra
    Jeg måtte nok forsake all moro da jeg ble alenemor, det var aldri mulig å ta seg fri.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å forsake forsakar forsaka har forsaka  forsake / forsaka / forsak forsakande (Nynorsk)
å forsake forsaker forsaka har forsaka forsak forsakende (Bokmål)
å forsake forsaker forsaket har forsaket forsak forsakende (Bokmål/Riksmål)

[rediger] Andre former

forsage (bokmål / riksmål)

[rediger] Faste uttrykk

  • å forsake djevelen

[rediger] Oversettelser

[rediger] Etymologi

Fra middelnedertysk

[rediger] Beslekta ord

forsakelse

[rediger] Engelsk

[rediger] Verb

to forsake (tredje person entall presens forsakes, presens partisipp forsaking, preteritum forsook, perfektum partisipp forsaken)

  1. forsake

[rediger] Uttale

  • IPA: /'foɻseɪk/
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk