forsikre

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb

forsikre

  1. garantere for at noe er sant, hevde som sikkert, legge sin autoritet bak en påstand
    Jeg forsikrer at jeg ikke skal gjøre det flere ganger.
    Statsministeren forsikret at gasskraftverket ikke skulle forurense.
  2. betale for en erstatning i framtida
    Jeg har forsikra bilen mot skader.

Synonym[rediger]

(gå god for sannhetsgehalt:) garantere, kavere
(betale for erstatning i fremtid:) assurere

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å forsikre forsikrar forsikra har forsikra  forsikre / forsikra / forsikr forsikrande (Nynorsk)
å forsikre forsikrer forsikra har forsikra  forsikr forsikrende (Bokmål)
å forsikre forsikrer forsikret har forsikret  forsikr forsikrende (Bokmål/Riksmål)

Eymologi[rediger]

for- + sikre


Oversettelser[rediger]