fortære

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

fortære (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. spise opp
    Tigeren lå og fortærte byttet sitt.
  2. tære opp, ødelegge
    Huset ble fortært av flammene.

Etymologi[rediger]

Av for- + tære

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å fortære, fortæra fortærer fortærte har fortært fortær, fortære, fortæra fortærande fortærast (nynorsk)
å fortære fortærer fortærte har fortært fortær fortærende fortæres (bokmål/riksmål)


Synonymer[rediger]

ete, spise, etse

brenne opp, få bukt med, gjøre kål på, nage, oppløse, ødelegge, sette til livs, sluke

Oversettelser[rediger]