frankisk
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
frankisk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som har med språket frankisk eller frankerne å gjøre.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| frankisk | frankisk | frankisk | frankiske | frankiske | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Substantiv[rediger]
frankisk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (språk, utellelig) Et utdødd, germansk språk talt i det gamle Frankerriket før år 800.
- (språk, utellelig) Betegnelse på en moderne, høytysk dialekt som tales i Franken.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) frankisk | frankisken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |