front

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

front m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fremside, fasade
  2. (militært) fremste linje i en stridene avdeling, hær etc.
  3. (meteorologi) skille mellom ulike luftlag i atmosfæren

Etymologi[rediger]

Fra fransk front («panne»), fra latin frons («panne», «forside»)

Uttale[rediger]

IPA: [frånt]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Relaterte termer[rediger]

(militært) flanke, rygg

Avledede termer[rediger]

(militært) frontavsnitt, frontkjemper
(meteorologi) kaldfront, polarfront

Faste uttrykk[rediger]

på vikende front

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein front fronten frontar frontane (nynorsk)
en front fronten fronter frontene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

front (flertall: fronts)

  1. forside, framside, fremside, front

Antonymer[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: /fɹʌnt/
Lyd (US)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  • Se også referanser.

Referanser[rediger]

  • Cambridge Dictionary [1]



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: /fʁɔ̃/


Substantiv[rediger]

front m (flertall fronts)

  1. (anatomi) panne

Referanser[rediger]