frykt

Wikipedia: frykt – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

frykt m (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

1. følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt.

Etymologi

Fra nedertysk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn (nynorsk) eller hankjønn (bokmål, riksmål))
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei frykt	frykta	frykter	fryktene	(Nynorsk)
	frykti			(Nynorsk sideform)
en frykt	frykten	frykter	fryktene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• redsel

Hyponymer

age, vannskrekk

Beslektede ord

• frykte, fryktet

Oversettelser

følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt

engelsk: fear en(en) esperanto: timo eo(eo)

interlingua: timor ia(ia) spansk: miedo es(es) m