gaffel

Norsk

Substantiv

Spiseredskap: Gaffel

gaffel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. spiseredskap
2. hageredskap

   høygaffel

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gaffel	gaffelen	gaflar	gaflane	(Nynorsk)
en gaffel	gaffelen	gafler	gaflene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Spiseredskap

afrikaans: vurk af(af) dansk: gaffel da(da) engelsk: fork en(en) esperanto: forko eo(eo) finsk: haarukka fi(fi) fransk: fourchette fr(fr) f interlingua: furchetta ia(ia) italiensk: fourchette it(it) f

nederlandsk: vork nl(nl) mf polsk: widelec pl(pl) portugisisk: garfo pt(pt) svensk: gaffel sv(sv) c spansk: tenedor es(es) m tysk: Gabel de(de) f

Dansk

Substantiv

gaffel

1. gaffel (spiseredskap)

Svensk

Substantiv

gaffel c

1. gaffel (spiseredskap)