gang
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
gang m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Det å gå på beina.
- Venstre ønskjer gang- og sykkelveg.
- Å røre seg, rørsle.
- Bilen var i gang.
- Funksjon, verksemd
- HBK-ledelsen er i god gang med planleggingen av 2008-sesongen.
- Eit lite rom eller passasje.
- Leiligheten inneholder gang, entre, stor bod, stue...
- Eit tilfelle, ei gjentaking.
- Bestemor for åttende gang.
- Etsing, gjæring, gjær.
- Dei hadde sett gang i deigen.
- Malmmåre.
- Det låg ein gang med sylv i fjellet.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gang | gangen | gangar | gangane | (Nynorsk) |
| en gang | gangen | ganger | gangene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Andre former [rediger]
Sitat [rediger]
- «Det er første gang, fosterbroder, at jeg står våbenløs, mens du er stedt i fare.»
- Henrik Ibsen. Hærmændene på Helgeland.
Faste uttrykk [rediger]
- Å gå i gang.
- Å være på gang.
- Det var ein gang.
- Å gå ein høg gang.
- Å gå sin gang
Synonym [rediger]
drift, rørsle (2), verksemd, virksomhet (3), entre, hall (4), fall, tilfelle, instans (5), gjæring (6), åre (7)
Antonym [rediger]
Etymologi [rediger]
Samansette ord [rediger]
holmgang, gangsperre, gangstig, ganglag, solgangsbris
