gang

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gang m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Det å på beina.
    Venstre ønskjer gang- og sykkelveg.
  2. Å røre seg, rørsle.
    Bilen var i gang.
  3. Funksjon, verksemd
    HBK-ledelsen er i god gang med planleggingen av 2008-sesongen.
  4. Eit lite rom eller passasje.
    Leiligheten inneholder gang, entre, stor bod, stue...
  5. Eit tilfelle, ei gjentaking.
    • Det er første gang, fosterbroder, at jeg står våbenløs, mens du er stedt i fare. 
      Hærmændene på Helgeland, side 106, 1898, Henrik Ibsen
  6. Etsing, gjæring, gjær.
    Dei hadde sett gang i deigen.
  7. Malmåre.
    Det låg ein gang med sylv i fjellet.

Andre former[rediger]

(bevege føttene) gange (Bokmål/Riksmål), gonge (Nynorsk)
(tilfelle, gjentaging) gong (Nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt gangr

Faste uttrykk[rediger]

  • Å gå i gang.
  • Å være på gang.
  • Det var ein gang.
  • Å gå ein høg gang.
  • Å gå sin gang

Synonym[rediger]

(å røre seg) drift, rørsle
(i funksjon) verksemd, virksomhet
(lite rom) entre, hall
(tilfelle) fall, tilfelle, instans
(etsing) gjæring
(malmrelatert) åre

Antonym[rediger]

(å røre seg) stillstand, ro

Avledede termer[rediger]

holmgang, gangsperre, gangstig, ganglag, solgangsbris

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gang gangen gangar gangane (Nynorsk)
en gang gangen ganger gangene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]