gi

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

gi eller gi seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. overføre kontroll eller eigedomsrett frå seg sjølv til andre
    han gav alt han eide til de fattige
  2. trekke seg, svikte, dempe seg
    eg har gitt meg
    vinden gav seg
  3. starte med noko
    vi gav oss i gang
  4. føre fram, prestere
    jeg gir tre konserter
  5. betale
    jeg gir deg tre kroner
  6. avvise, forkaste (i banning)
    det gir jeg blanke i
  7. finnes, eksistere (bokmål) passiv, alderdommelig
    der gis ingen pardon
    det gis kun en forklaring

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å gi gir ga har gitt  gi (Bokmål/Riksmål)
å gi gir gav har gitt  gi (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
giende (Bokmål/Riksmål)
givende (Bokmål/Riksmål)
givande (Nynorsk)

Synonym[rediger]

Ordsoge[rediger]

Frå norrønt: gefa

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)