gladiator

Norsk

Wikipedia på bokmål: gladiator og Wikipedia på nynorsk: gladiator – leksikonoppføringer

Substantiv

gladiator m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (i antikkens Roma) Profesjonell kriger/slåsskjemper som sloss mot hverandre, ville dyr og slaver, som underholding for det offentlige.

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gladiator	gladiatoren	gladiatorar	gladiatorane	(Nynorsk)
en gladiator	gladiatoren	gladiatorer	gladiatorene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Profesjonell kriger som slåss for å underholde

dansk: gladiator da(da) engelsk: gladiator en(en) latin: gladiator la(la) m nederlandsk: gladiator nl(nl)

portugisisk: gladiador pt(pt) m spansk: gladiador es(es) m, bestiario m (es) svensk: gladiator sv(sv) c

Dansk

Substantiv

gladiator

1. gladiator

Engelsk

Substantiv

gladiator (flertall: gladiators)

1. gladiator

Latin

Substantiv

gladiator m

1. gladiator

Svensk

Substantiv

gladiator c

1. gladiator