gong

Norsk[rediger]

gong m (nynorsk)

tid da noko hender; tilfelle, høve
- Der song dei for første gongen
  ved natt over Davids by
  den evige himmelsongen
  som alltid er ung og ny.
  – «Det lyser i stille grender», Jakob Sande
Ho vart bestemor for åttande gong.
gjentaking, oppattaking av samme storleik eller format
Stova var to gonger så stor som kjøkkenet.
porsjon
Lat oss få ein gong til.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (substantiv hankjønn med valgfritt -er og -ene i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein gong	gongen	gonger	gongene	(nynorsk)
ein gong	gongen	gongar	gongane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

tilfelle