grøft
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
grøft
- kunstig eller naturlig kanal der vann kan renne
- Tidligere var det vanlig å drenere myrene i skogen ved å grave grøfter.
- område på utsiden av en veikant
- Bilen skled av veien og havnet i grøften.
Grammatikk [rediger]
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei grøft | grøfta | grøfter | grøftene | (Bokmål/Nynorsk) |
| grøfti | (Nynorsk sideform) | |||
| en grøft | grøften | grøfter | grøftene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
