grøft

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

grøft

  1. kunstig eller naturlig kanal der vann kan renne
    Tidligere var det vanlig å drenere myrene i skogen ved å grave grøfter.
  2. område på utsiden av en veikant
    Bilen skled av veien og havnet i grøften.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei grøft grøfta grøfter grøftene (Bokmål/Nynorsk)
en grøft grøften grøfter grøftene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]