grandonkel

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

grandonkel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (familie) bror eller svigerbror til en av besteforeldrene til en person

Etymologi[rediger]

grand +‎ onkel

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein grandonkel grandonkelen grandonklar grandonklane (Nynorsk)
en grandonkel grandonkelen grandonkler grandonklene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.