grense

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Grammatikk 1.1.2 Oversettelser 1.1.3 Avledede ord 1.2 Verb 1.2.1 Se også 1.2.2 Oversettelser 1.3 Beslektede ord

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

grense m eller f

1. Tenkt linje mellom to politiske eller geografiske områder.

   Dette er grensa mellom Tyskland og Polen.

2. (overført) En tenkt linje om hva som er akseptabelt for noe; øvre toleranse for noe.
3. (matematikk) En verdi i en ordnet mengde som er større enn samtlige elementer i en gitt delmengde.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei grense	grensa	grenser	grensene	(bokmål/nynorsk)
en grense	grensen	grenser	grensene	(bokmål/riksmål)
[ ei grensa	grensa	grensor	grensone ]	(nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

[rediger] Avledede ord

• grenseland
• grenseverdi

[rediger] Verb

grense

1. (Om to områder:) Å befinne seg like ved siden av noe; ha sammenhengende grense (1) med.

   Tyskland grenser til Polen.

   Tyskland og Polen grenser til hverandre.

2. (overført) Være på kanten, være nær det å overskrive en sosial grense (2).

[rediger] Se også

• grense til

Oversettelser

[rediger] Beslektede ord

• begrense, begrensning
• avgrense, avgrensning