grense

Norsk

Substantiv

grense m eller f

1. Tenkt linje mellom to politiske eller geografiske områder.

   Dette er grensa mellom Tyskland og Polen.

2. (overført) En tenkt linje om hva som er akseptabelt for noe; øvre toleranse for noe.
3. (matematikk) En verdi i en ordnet mengde som er større enn samtlige elementer i en gitt delmengde.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei grense	grensa	grenser	grensene	(Bokmål/Nynorsk)
ei grensa	grensa	grensor	grensone	(Nynorsk sideform)
en grense	grensen	grenser	grensene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Tenkt linje mellom politiske/geografiske områder

engelsk: border en(en) (mellom to land), boundary (en)

svensk: gräns sv(sv)

Tenkt linje om hva som er akseptabelt

svensk: gräns sv(sv)

Matematisk: Verdi i ordnet mengde

svensk: gräns sv(sv)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Oversettelser som bør sjekkes

engelsk: limit en(en) esperanto: limo eo(eo)

interlingua: limite ia(ia)

Avledede ord

• grenseland
• grenseverdi

Verb

grense

1. (Om to områder:) Å befinne seg like ved siden av noe; ha sammenhengende grense (1) med.

   Tyskland grenser til Polen.

   Tyskland og Polen grenser til hverandre.

2. (overført) Være på kanten, være nær det å overskrive en sosial grense (2).

Se også

• grense til

Oversettelser

Ha sammenhengende grense med

svensk: gränsa sv(sv)

Være nær ved å overskrive en sosial grense

svensk: gränsa sv(sv)

Beslektede ord

• begrense, begrensning
• avgrense, avgrensning