grusomhet
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
grusomhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være grusom
- Barns grusomhet mot hverandre kjenner ingen grenser.
- (tellelig) Resultatet av å være grusom. En forferdelig handling, forbrytelse e.l.
- Flere av historiens verste grusomheter ble begått i krigens sluttfase.
Etymologi [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei grusomhet | grusomheta | Telles ikke | (Bokmål) | |
| ei grusomhet | grusomheta | grusomheter | grusomhetene | (Bokmål) |
| en grusomhet | grusomheten | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål) | |
| en grusomhet | grusomheten | grusomheter | grusomhetene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
egenskap
|
resultat
|