gudinne
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gudinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- kvinnelig guddom, særlig i mytologisk og religiøs sammenheng med polyteistiske tradisjoner
- Venus var gudinne for skjønnhet og kjærlighet i romersk mytologi.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [gudi`n:ə]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei gudinne | gudinna | gudinner | gudinnene | (bokmål/nynorsk) |
gudinne | gudinnen | gudinner | gudinnene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
kvinnelig gud
Referanser[rediger]
- «gudinne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «gudinne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).