høyde

Norsk

Wikipedia på bokmål: høyde og Wikipedia på nynorsk: høgde – leksikonoppføringer

Substantiv

høyde m (Bokmål), c (Riksmål)

1. Måling av avstanden fra nederst til øverst av noe som er oppreist, oppgitt i målenheter for lengde.
2. Område som er litt høyere enn omkringliggende områder, liten ås.

   Vi gikk opp på en høyde for å se bedre hvor vi var.

Andre skrivemåter

• høgde (Bokmål/Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en høyde	høyden	høyder	høydene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• høy

Oversettelser

Måling av avstand fra nederst til øverste til noe oppreist

engelsk: height en(en) fransk: hauteur fr(fr) f

spansk: altura es(es) f tysk: Höhe de(de) f

Område som er litt høyere enn omkringliggende områder

tysk: Anhöhe de(de) f, Hügel de(de) m