høytaler
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
høytaler m (Bokmål), m (Nynorsk)
- Apparat som forsterker et lydsignal, gjør lyden høyere.
[rediger] Andre former
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en høytaler | høytaleren | høytalere | høytalerne | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
