hagle
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
hagle m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- gevær som lades med haglepatroner
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei hagle | hagla | hagler | haglene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei hagla | hagla | haglor | haglone | (Nynorsk sideform) |
| en hagle | haglen | hagler | haglene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
Oversettelser
|
Verb [rediger]
hagle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- at det faller nedbør i form av hagl
- I går haglet det så bakken ble helt hvit.
- komme tett (som hagl)
- Spørsmålene haglet på pressekonferansen.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å hagle | haglar | hagla | har hagla | hagle / hagla / hagl | haglande | (Nynorsk) | |
| å hagle | hagler | hagla | har hagla | hagl | haglende | (Bokmål) | |
| å hagle | hagler | haglet | har haglet | hagl | haglende | (Bokmål/Riksmål) | |