hals

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Hals

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hals m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (anatomi) kroppsdel mellom hodet og skuldrene, fremste del
  2. (anatomi) Organ inni dette, brukes til å svelge ting og lage lyd (stemme).
  3. andre langstrakte deler i den ene enden av noe, del av en ting som ligner på en hals, f.eks. flaskehals
  4. Del av et klesplagg for overkroppen, åpning hvor hodet skal stikke ut.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hals halsen halsar halsane (Nynorsk)
en hals halsen halser halsene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

hals c

  1. hals

Etymologi[rediger]

Fra norrønt hals.

Uttale[rediger]


Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hals m (flertall halzen; diminutiv halsje)

  1. hals

Uttale[rediger]


Se også[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

hals c

  1. hals

Etymologi[rediger]

Fra norrønt hals.

Uttale[rediger]


Se også[rediger]