hamram
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
hamram (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (norrøn tro) i stand til å skifte ham (substantiv 2)
Etymologi[rediger]
Fra norrønt hamrammr, ham + rammr, der «ham» betyr hud og «rammr» betyr «dyktig til»
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| hamram | hamram | hamramt | hamramme | hamramme | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| hamram | meir hamram | mest hamram | (nynorsk) |
| hamram | mer hamram | mest hamram | (bokmål/riksmål) |