harpe

Norsk

Substantiv

harpe mf

1. et strengeinstrument

Bøyning

• Bokmål: ei/en harpe - harpa/harpen - harper - harpene
• Nynorsk: ei harpe - harpa - harper - harpene
• Riksmål: en harpe - harpen - harper - harpene

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: harp en(en) fransk: harpe fr(fr) f portugisisk: harpa pt(pt)

spansk: arpa es(es) f tsjekkisk: harfa cs(cs) f tysk: Harfe de(de) f

Fransk

Uttale

• IPA: /ʔaʁp/
• SAMPA: /?aRp/

Substantiv

harpe f (flertall harpes)

1. harpe