hastighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hastighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Tilstanden å bevege seg fort eller kapasitet til hurtig bevegelse; fart.
- Resultatet av en måling av farten til en gjenstand eller handling.
Andre former[rediger]
- hastigheit (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
- hurtighet (bokmål/riksmål)
- fart
- snøggleik, hurtigheit (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en hastighet | hastigheten | hastigheter | hastighetene | (bokmål/riksmål) |
| hastighet | hastigheta | hastigheter | hastighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
fart