haug

Norsk

Substantiv

haug m

1. dynge, tue, opphøyning

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein haug	haugen	haugar	haugane	(Nynorsk)
en haug	haugen	hauger	haugene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: heap en(en) fransk: tas fr(fr) m

spansk: montón es(es) m tysk: Haufen de(de) m