heldig

Norsk

Adjektiv

heldig (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Som har flaks, lykke med noe.

   Du er heldig som ikke kom opp til eksamen.

2. Som er eller fører til noe godt; bra, gunstig.

Gramatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
heldig	heldig	heldig	heldige	heldige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
heldig	heldigere	heldigst	(Bokmål/Riksmål)
heldig	heldigare	heldigast	(Nynorsk)

Antonymer

• uheldig

Oversettelser

Som har flaks

engelsk: lucky en(en)

spansk: fortunado es(es)

Som fører til noe godt

engelsk: lucky en(en)

spansk: fortunado es(es), afortunado (es)