helle

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

helle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. en flat stein

Etymologi[rediger]

Fra norrønt hallr.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei helle hella heller hellene (bokmål/nynorsk)
helle hellen heller hellene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

helle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å skråne litt i en retning – oftest om noe man venter skulle være rett
    Badegulvet heller mot sluket.
    Hagegjerdet heller over mot naboen.
    1. å ha en mening som går mer i én retning enn en annen, men ikke så bastant at man ikke kan la seg overbevise
      Jeg heller mot å dra klokka 11, ikke 12, så vi er sikre på å komme fram i tide.
  2. å sette et kar i en sånn stilling at innholdet renner ut
    Bestemor helte saft fra muggen opp i glassene.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å helle heller helte har helt hell hellende helles (bokmål/riksmål)
å helle heller helte har helt hell, helle hellande hellast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

spe, øse

Oversettelser[rediger]