heltall

Norsk

Substantiv

heltall n (Bokmål/Riksmål)

1. (matematikk) Tall som er helt, ikke oppdelt på noen måte; tall uten desimaler. Omfatter både negative og positive tall, tall i mengden {... -2, -1, 0, 1, 2, ...}.

Andre former

• heiltal (Nynorsk)

Etymologi

hel +‎ tall

Grammatikk

Som tall.

Synonymer

• integer

Se også

Tallmengder

• heltall / heiltal, integer, Z
• komplekst tall / komplekst tal, C

• naturlig tall / naturlig tal / naturleg tal, N
• rasjonalt tall / rasjonalt tal, Q

• reelt tall / reelt tal, R

Se også

• desimaltall / desimaltal
• imaginært tall / imaginært tal
• irrasjonelt tall / irrasjonelt tal
• negativt tall / negativt tal

• oddetall / oddetal
• partall / partal
• perfekt tall / perfekt tal

• positivt tall / positivt tal
• primtall / primtal
• sammensatt tall / samansett tal

Oversettelser

Tall som er helt

engelsk: integer en(en)

spansk: número entero es(es) m