henge

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

henge

  1. å være festa øverst med fritt rom under
  2. om datamaskiner: fryse, slutte å virke, lagge

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å henge henger hang har hengt [[{{{5}}}]] [[{{{6}}}]] bokmål


Andre former[rediger]

hange, hanga (nynorsk)

Eksempler[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser

Etymologi[rediger]

Av norrønt hanga

Verb[rediger]

henge

  1. feste noe øverst, få det til å henge
  2. henrette noen ved å la dem henge fra et rep rundt halsen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å henge henger hengte har hengt (riksmål/bokmål/nynorsk)


Andre former[rediger]

hengje, hengja (nynorsk)

Eksempler[rediger]

Oversettelser

Etymologi[rediger]

Av norrønt hengja igjen fra hanga