henge

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

henge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. å være festa øverst med fritt rom under
    Jakka henger i skapet.
  2. om datamaskiner: fryse, slutte å virke, lagge

Etymologi[rediger]

Fra norrønt hanga

Andre former[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å henge henger hang har hengt heng (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
hengende (Bokmål/Riksmål)
hengende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

henge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. feste noe øverst, få det til å henge
    Jeg hengte jakka i skapet.
  2. henrette noen ved å la dem henge fra et rep rundt halsen

henge seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Ta sitt eget liv ved å feste den ene enden av et rep ell. lignende i taket og den andre i en løkke rundt halsen

Etymologi[rediger]

Av norrønt hengja igjen fra hanga

Andre former[rediger]

hengje, hengja (nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å henge henger hengte har hengt heng (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
hengende (Bokmål/Riksmål)
hengande (Nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]