himmel

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Himmel

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

himmel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Del av atmosfæren; fysisk rom.
  2. Paradis, hjem for guder/Gud.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein himmel himmelen himlar himlane (Nynorsk)
en himmel himmelen himler himlene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

himmel c

  1. himmel



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

himmel c

  1. himmel