hiss
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hiss m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein hiss | hissen | hissar | hissane | (nynorsk) |
| en hiss | hissen | hisser | hissene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Interjeksjon[rediger]
hiss (nynorsk)
- kommando til hund: gå på!, ta han!, begynn å jage
- Hiss, ta han!
Synonymer[rediger]
Verb[rediger]
bøyningsform av hisse
Svensk[rediger]
Substantiv 1[rediger]
hiss c
Substantiv 2[rediger]
hiss n