hiss
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
hiss m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein hiss | hissen | hissar | hissane | (Nynorsk) |
| en hiss | hissen | hisser | hissene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Interjeksjon
hiss (Nynorsk)
- kommando til hund: gå på!, ta han!, begynn å jage
- Hiss, ta han!
[rediger] Synonym
[rediger] Verb
Imperativ av å hisse.
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv 1
hiss c
[rediger] Substantiv 2
hiss n
