holing
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
holing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein holing | holingen | holingar | holingane | (nynorsk) |
en holing | holingen | holinger | holingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Engelsk[rediger]
Verb[rediger]
holing
- presens partisipp av hole