hoppe

Norsk

Verb

hoppe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Med ren muskelkraft å tvinge kroppen opp så den forlater underlaget.

Bøyning

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å hoppe	hoppar	hoppa	har hoppa	hoppe / hoppa / hopp	hoppande	(Nynorsk)
å hoppe	hopper	hoppa	har hoppa	hopp	hoppende	(Bokmål)
å hoppe	hopper	hoppet	har hoppet	hopp	hoppende	(Bokmål/Riksmål)

Synonymer

• sprette

Oversettelser

Tvinge kroppen opp så den forlater underlaget

afrikaans: spring af(af) dansk: hoppe da(da) engelsk: jump en(en) nederlandsk: springen nl(nl) portugisisk: pular pt(pt)

russisk: прыгать ru(ru) tsjekkisk: skákat cs(cs) tysk: springen de(de)

Substantiv

hoppe m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. En hunn-hest.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei hoppe	hoppa	hopper	hoppene	(Bokmål/Nynorsk)
ei hoppa	hoppa	hoppor	hoppone	(Nynorsk sideform)
en hoppe	hoppen	hopper	hoppene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

merr

Oversettelser

hest

dansk: hoppe da(da) c engelsk: filly en(en), mare en(en) finsk: tamma fi(fi)

russisk: кобыла ru(ru) tsjekkisk: kobyla cs(cs) f tysk: Stute de(de) f

Dansk

Verb

hoppe

1. hoppe

Substantiv

hoppe c

1. hoppe