hore
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
hore m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Kvinne som utfører seksuelle handlinger for penger.
- Person som oppfattes som promiskuøs.
- (vulgært) Skjellsord brukt for å markere forakt.
- Hun der borte ser ut som ei hore.
Synonymer [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei hore | hora | horer | horene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei hora | hora | horor | horone | (Nynorsk sideform) |
| en hore | horen | horer | horene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser [rediger]
prostituert
seksuelt promiskuøs person