hore

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

hore m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Kvinne som utfører seksuelle handlinger for penger.
  2. Person som oppfattes som promiskuøs.
  3. (vulgært) Skjellsord brukt for å markere forakt.
    Hun der borte ser ut som ei hore.

Synonymer [rediger]

Grammatikk [rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei hore hora horer horene (Bokmål/Nynorsk)
ei hora hora horor horone (Nynorsk sideform)
en hore horen horer horene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser [rediger]