hore
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
hore
- Ei kvinne som utfører seksuelle handlinger for penger.
- Ofte brukt som skjellsord.
[rediger] Eksempler
- Hun der borte ser ut som ei hore.
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei hore | hora | horer | horene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei hora | hora | horor | horone | (Nynorsk sideform) |
| en hore | horen | horer | horene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
