hund

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Hund

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Hund (1), norsk buhund.

hund m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (dyr) husdyr i slekt med ulv (lat. Canis familiaris)

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

bikkje,kjøter, bisk, vov, vovvov, bissevov, rakke

Hyponymer[rediger]

Homonymer[rediger]

hun, hunn

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hund hunden hundar hundane (Nynorsk)
en hund hunden hunder hundene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Nordien[rediger]

Substantiv[rediger]

hund

hund

Opphav[rediger]

germansk *hundaz (hund)

Former på andre språk[rediger]

tysk Hund, luxemburgsk hond, jiddisch הונט (hunt), nederlandsk hond, afrikaans hond, frisisk hûn, engelsk hound (jakthund), skotsk hoond, islandsk hundur, færøysk hundur, norsk hund, dansk hund, svensk hund



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

hund felleskjønn

  1. (dyr) hund



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

hund felleskjønn

  1. (dyr) hund