hus

Norsk

Substantiv

hus n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. bygning

   De bor i eget hus.

   Deres hus var lite og rødmalt

2. en gruppe som bor sammen, husstand
3. bosted
4. beholder

Faste uttrykk

gå mann av huse
gå en hus forbi

Hyponymer (eksempler på hus)

kåk

Avledede termer

• drivhus
• eldhus
• horehus
• uthus

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et hus	huset	hus	husene	(Bokmål/Riksmål)
et hus	huset	hus	husa	(Bokmål)
eit hus	huset	hus	husa	(Nynorsk)
			husi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

bygning

dansk: hus da(da) n engelsk: house en(en) c esperanto: domo eo(eo) fransk: maison fr(fr) f interlingua: domo ia(ia), casa (ia) italiensk: casa it(it) f nedersaksisk: Huus nds(nds) n

nordsamisk: viessu se(se) , viesu (se) portugisisk: casa pt(pt) f russisk: дом ru(ru) (dom) m spansk: casa es(es) f svensk: hus sv(sv) n tysk: Haus de(de) n volapyk: dom vo(vo)

husstand

bosted

beholder