hus

Norsk

Substantiv

hus n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. bygning.
2. en gruppe som bor sammen, husstand.
3. bosted.
4. beholder.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et hus	huset	hus	husene	(Bokmål/Riksmål)
et hus	huset	hus	husa	(Bokmål)
eit hus	huset	hus	husa	(Nynorsk)
			husi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Døme

De bor i eget hus.
Huset var lite og rødmalt

Faste uttrykk

gå mann av huse
gå en hus forbi

Hyponymer (eksempler på hus)

kåk

Oversettelser

bygning

engelsk: house en(en) esperanto: domo eo(eo) fransk: maison fr(fr) f interlingua: domo ia(ia), casa (ia) italiensk: casa it(it) f nedersaksisk: Huus nds(nds) n

nordsamisk: viessu se(se) , viesu (se) portugisisk: casa pt(pt) f russisk: дом ru(ru) (dom) m spansk: casa es(es) f tysk: Haus de(de) n volapyk: dom vo(vo)

husstand

bosted

beholder