hus
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
hus
- bygning.
- en gruppe som bor sammen, husstand.
- bosted.
- beholder.
[rediger] Bøying
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et hus | huset | hus | husene | (bokmål/riksmål) |
| et hus | huset | hus | husa | (bokmål) |
| eit hus | huset | hus | husa | (nynorsk) |
| eit hus | huset | hus | husi | (nynorsk sideform) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Døme
De bor i eget hus.
Huset var lite og rødmalt
[rediger] Faste uttrykk
gå mann av huse
gå en hus forbi
[rediger] Hyponymer (eksempler på hus)
[rediger] Oversettelser
bygning
husstand
bosted
beholder