hyppig
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adjektiv
hyppig (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- med kort tid mellom
- Mange bussruter har hyppige avganger i rushtiden.
- vanlig
- Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er en hyppig diagnose blant nye uførepensjonister.
[rediger] Grammatikk
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| hyppig | hyppig | hyppig | hyppige | hyppige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| hyppig | hyppigere | hyppigst | (Bokmål/Riksmål) |
| hyppig | hyppigare | hyppigast | (Nynorsk) |
