hyppighet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hyppighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å forekomme hyppig.
  2. Resultatet av hyppig forekomst.

Etymologi[rediger]

Fra hyppig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en hyppighet hyppigheten hyppigheter hyppighetene (Bokmål/Riksmål)
ei hyppighet hyppigheta hyppigheter hyppighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]