ibenholt
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
ibenholt
- verdifull tresort.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn eller intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ibenholt | ibenholten | ibenholtar | ibenholtane | (Nynorsk) |
| en ibenholt | ibenholten | ibenholter | ibenholtene | (Bokmål) |
| ibenholt | ibenholten | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
| et ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholtene | (Bokmål/Riksmål) |
| et ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholta | (Bokmål) |
| eit ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholta | (Nynorsk) |
| ibenholti | (Nynorsk sideform) | |||
| ibenholt | ibenholtet | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
