innbygger

Norsk (bokmål)

Substantiv

innbygger m (Bokmål), c (Riksmål)

1. en person som bor i et bestemt område

   Oslo er den kommunen i Norge som har flest innbyggere.

   Innbyggerne i flere bygder på Vestlandet ble isolert av ras i vinter.

Andre former

• innbyggar (nynorsk)
• innbyggjar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en innbygger	innbyggeren	innbyggere	innbyggerne	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• beboer
• urinnvåner

Oversettelser

Oversettelser

dansk: indbygger da(da) engelsk: inhabitant en(en)

svensk: invånare sv(sv) spansk: habitante es(es) tysk: Einwohner de(de) m