integritet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

integritet m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. ein samanheng eller heilskap som gjer at ein enkel del ikkje kan krenkjast utan å skade resten.
    Hun var kjent som en modig journalist med stor integritet.
    Integritet er å gjere det som er rett, sjølv når ingen ser deg.

Ordet treng gjerne ein samanheng for gje meining: politisk integritet, systemintegritet, personleg, nasjonal og så bortetter.

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein integritet integriteten integritetar integritetane (Nynorsk)
en integritet integriteten integriteter integritetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar[rediger]

Synonym[rediger]

ukrenkelighet, selvstendighet, helhet (bokmål), heilskap

Ordsoge[rediger]

Av latin via fransk integer, heil.

Nærskylde ord[rediger]

integer: heiltal, integrere, integrasjon