integritet
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
integritet
- ein samanheng eller heilskap som gjer at ein enkel del ikkje kan krenkjast utan å skade resten.
- Hun var kjent som en modig journalist med stor integritet.
- Integritet er å gjere det som er rett, sjølv når ingen ser deg.
Ordet treng gjerne ein samanheng for gje meining: politisk integritet, systemintegritet, personleg, nasjonal og så bortetter.
Uttale [rediger]
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein integritet | integriteten | integritetar | integritetane | (Nynorsk) |
| en integritet | integriteten | integriteter | integritetene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Omsetjingar [rediger]
Synonym [rediger]
ukrenkelighet, selvstendighet, helhet (bokmål), heilskap
Ordsoge [rediger]
Av latin via fransk integer, heil.
Nærskylde ord [rediger]
integer: heiltal, integrere, integrasjon
