interaksjon

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

interaksjon m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)


  1. utveksling av impulser og signaler mellom to eller flere subjekter gjør noe sammen; samhandling, samvirke
    De to vevtjenerne sto i tett interaksjon.
    Rallykjøring krever god interaksjon mellom sjåfør og kartleser.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein interaksjon interaksjonen interaksjonar interaksjonane (Nynorsk)
en interaksjon interaksjonen interaksjoner interaksjonene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym[rediger]

samhandling, samvirke, samarbeid, interagering

Etymologi[rediger]

inter +‎ aksjon.

Beslekta ord[rediger]

interagere