irre

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

irre (bokmål/riksmål)

  1. (om kobber og kobberlegeringer) få en blågrønn farge som skyldes korrosjon

Andre former[rediger]

  • eire (bokmål/nynorsk)

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å irre irrer irra har irra irr irrende irres (bokmål)


å irre irrer irret har irret irr irrende irres (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

irre (bokmål/riksmål)

  1. flakke omkring uten plan

Etymologi[rediger]

Fra tysk irren. Opprinnelig fra latin errō («vandre», «vidvandre», «ta feil») via gammelfransk errer.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å irre irrer irra har irra irr irrende irres (bokmål)


å irre irrer irret har irret irr irrende irres (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

irre (nynorsk)

  1. erte, terge

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk erren

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å irre, irra irrar irra har irra irr, irre, irra irrande irrast (nynorsk)

Referanser[rediger]