israelitt
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
israelitt
- person fra det bibelske Israel, jøde
- Filisterne hadde lagt israelittene for hat (fra Første Samuelsbok, kapittel 13)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein israelitt | israelitten | israelittar | israelittane | (nynorsk) |
| en israelitt | israelitten | israelitter | israelittene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
- Engelsk: Israelite
[rediger] Synonym
[rediger] Etymologi
Avledet av Israel