jakt

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

jakt m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det å spore opp og fange eller drepe ville dyr for sport eller som matauk.
  2. forfølgelse, forsøk på å fange.
    Politiets jakt på drapsmannen.

Uttale[rediger]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) jakt jakta Telles ikke (Bokmål/Nynorsk)
(en) jakt jakten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]