jakt

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

jakt m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det å spore opp og fange eller drepe ville dyr for sport eller som matauk.
  2. forfølgelse, forsøk på å fange. Eks: Politiets jakt på drapsmannen.

Uttale [rediger]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk [rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei jakt jakta Telles ikke (Bokmål/Nynorsk)
jakti (Nynorsk sideform)
en jakt jakten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser [rediger]