jakt
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
jakt m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- det å spore opp og fange eller drepe ville dyr for sport eller som matauk.
- forfølgelse, forsøk på å fange. Eks: Politiets jakt på drapsmannen.
Uttale [rediger]
Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei jakt | jakta | Telles ikke | (Bokmål/Nynorsk) | |
| jakti | (Nynorsk sideform) | |||
| en jakt | jakten | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||